Et nytt bilde fra Svolvær Kunstforenings samling, Svolvær Faste Galleri, presenteres den første onsdagen i måneden i Våganavisa sammen med en presentasjon av kunstneren.
Månedens kunstner juli 2021
Jean Heiberg
"Solnedgang"
Maleri 1927
((Bilde 76))
Månedens bilde i juli
Jean Heiberg
«Solnedgang» Maleri 1927
FOTO: Kjell Ove Storvik
Jean Hjalmar Dahl Heiberg, kjent som Jean Heiberg (født 19. desember 1884 i Oslo, død 27. mai 1976). Han arbeidet først og fremst med maleri, men også som billedhogger.
Jean Heiberg spilte en sentral rolle for modernismens gjennombrudd i Norge. Som professor ved Statens Kunstakademi gjennom 20 år ble hans formgrep og fargelære normgivende for en generasjon norske malere.
Fra 1905 bodde Jean Heiberg i Paris. Der fikk han nære inntrykk av de nye kunstretningene fauvisme og kubisme, og fra 1908 til 1910 var han som den første av en rekke norske malere elev hos Henri Matisse.
Før Heiberg flyttet til Paris, hadde han bodd og studert ett år i München, og før det hadde han fått utdanning i Oslo, bl.a. av Harriet Backer. I 1912 flyttet han fra Paris og bodde en tid hjemme i Norge før han reiste til Italia og var der i årene 1913–14. Fra 1919 og ti år framover bodde han igjen i Paris.
I årene mellom og etter disse lange utenlandsoppholdene bodde og arbeidet han i Norge, og fra 1935 til 1955 var han professor ved Statens kunstakademi i Oslo.
I akvarellen renonserer H. på de mange detaljer og konsentrerer seg om helheten. Hans lange studier av bevisst billedoppbygning gav den tilsynelatende spontane akvarellformen stor treffsikkerhet. De flytende raske strøk preget etter hvert også maleriene i olje, og de siste års produksjon fikk akvarellens formspråk.
I 1930 fikk H. sitt eneste oppdrag som formgiver. L.M. Ericsson i Sverige gav ham oppgaven å tegne selskapets nye telefonapparat i samarbeid med AS Elektrisk Bureau i Oslo. Den såkalte 1932-modellen i sort bakelitt var i bruk i Norge og Sverige helt fram til 1952.
Det samlede maleriske uttrykk i H.s produksjon viser indre sammenheng og estetisk ro. Om hans kunstneriske intellekt til tider virket kjølig og beregnende, røpes malerens personlighet i utformingen av motiver som stod ham særlig nær: barnet, kvinnen, en god venn og sommeren i den norske skjærgård. Med sine komposisjonsprinsipper bidrog H. til å forberede grunnen for monumentalmaleriet i norsk kunst.
Kilder: Norsk kunstnerleksikon, Norsk biografisk leksikon, Wikipedia